hits

MADELEN

Hvorfor en akita?

  • Publisert: 30.04.2018, 20:50
  • Kategori: Opplevelser
  • Akita inu
    _________________________________________________________

    Mine nærmeste og de som følger meg på sosiale medier har såklart fått med seg at samboeren min, Andreas, og jeg har fått oss en hund! Endelig! Vi begge har hatt lyst på hund sååå lenge nå. Så og si hele livet har jeg trodd at jeg har vært kattemenneske. Dette var så feil som det kunne bli. Jeg har aldri hatt hund selv, og ingen nære relasjoner i oppveksten min har hatt hund. Sett bortifra et vennepar mamma og pappa hadde da foreldrene mine fortsatt var gift. De hadde en golden retriver som het Noah. Jeg elsket den hunden, og han har fortsatt et spesielt plass i hjertet mitt. Første hunden jeg noensinne var helt forelsket i! Jeg var nesten baby selv da den ble født, men så den ikke ofte etter jeg fylte 5-6 år mener jeg. Men så møtte jeg han igjen da jeg var 11-12 år og han husket meg fortsatt. Han er dessverre død nå. 

    Andreas hadde hund når jeg ble kjent med han, en strihåret dags som heter Shakira. Hun lever altså enda, og vi feiret 16 årsdagen hennes i helgen. Men jeg ble helt forelsket i Shakira og skjønte da hvor hundemenneske jeg var da jeg var mye sammen med henne i barndomshjemmet til Andreas. Men vi flyttet jo ut sammen etterhvert og det har da bare vært oss to i lang tid. Det har vært riktig valg, for alt skal jo være på plass og i orden før man får seg en hund og et så stort ansvar. Men nå var vi begge kjempeklare for et nytt familiemedlem! 

    Og av alle hunder, hvorfor valgte vi en akita? Andreas ønsket seg en shiba inu, passe størrelse hund, sta og nydelig. Men pågrunn av Noah blant annet ønsket jeg en stor hund. Jeg elsker store hunder! Så oppdaget vi da akita inu, som var mye større enn en shiba inu men fortsatt flere likheter. Og denne rasen interesserte oss mer og mer. Vi leste og så masse filmer om denne rasen, og ble fort forelsket. Man får seg ofte hunder som ligner enn selv, og jeg vil si denne hunden er veldig lik både Andreas og meg. 

     

     

    Akita inu er en japansk hund. Den er robust, stolt, sta og selvstendig. Generelt en dominerende hund, og vi har den mest dominante fra hans kull (thats work). En av egenskapene som den er mest kjent for er dens lojalitet. Det er en utrolig lojal hund som knytter seg sterkt til eierne sine. Pågrunn av vår interesse for rasen kom vi over filmen Hatchi: A dogs tale med kjent amerikansk skuespiller. Denne er basert på en sann historie fra Japan.

    Jeg hulket av denne filmen og var deppa lenge etter filmen var ferdig for en var rett og slett så rørende. Den handler om en akita valp som er bortkommen og blir tatt hånd om av en familiemann. De blir så knyttet at han følger eieren sin til togstasjonen hver dag, og sitter å venter når han kommer hjem igjen. En dag dør mannen på jobb, og kommer ikke tilbake med toget. Men hunden fortsetter hver eneste dag å vente på eieren sin på togstasjonen i 9 år, frem til han selv dør. Det er en statue av denne hunden på den faktiske togstasjonen. Det sier mye om hvilken lojalitet denne hunden har. Det er en så utrolig flott hund. 

     

     

    Det er ikke en vanlig rase her i Skandinavia, og hver dag får vi komplimenter for hvor flott han er og folk er så interesserte i han. Folk kommer joggende på tur og bråbremser fordi de aldri har sett en sånn hund før og blir helt fascinert. Det kan jeg absolutt forstå! Jeg hadde aldri sett den i virkeligheten selv før vi dro for å hente han - og da ble vi overfalt av 6 utrolig flotte og nydelige akitaer, og jeg var i dogheaven. Det er en kongelig hund i Japan, og sies å være lykkehund. En av de første turene Andreas gikk med han så fant han pengeseddel på bakken såååå.. ;-)

    Utenom det er dette en type vakthund som kan være en av de farligste. Den beskytter deg med livet som innsats. Putin har en slik vakthund for eksempel. Men de er vanlig som familiehund også. Denne krever mye, og vi er villig til å gi mye og lære masse. Han er ingen pyse! Han er jo bare 3 måneder gammel. Han kan gjerne hilse på andre hunder og er veldig rolig, men hvis noen prøver seg på noe tull... Ja da tar han hardt igjen. Han prøvde seg på to av de største hundene jeg noensinne har sett i mitt liv da vi var på tur. De var på størrelse med to litt mindre bjørner. Og når de bjeffet på han så skulle han vise hvem som er sjefen. Han er lite redd, bare skeptisk som regel, og det er også typisk for hans rase. Jeg elsker vår flotte akita, Fenrir! Han er en liten rampegutt!

  • Publisert: 30.04.2018, 20:50
  • Kategori: Opplevelser
  • 3 kommentarer
  • Perfeksjon og påvirkning

  • Publisert: 29.04.2018, 19:17
  • Kategori: Tanker og meninger
  •  

     

     

    Mange tenker kanskje ikke over det, lar seg ikke påvirke osv - men vi lever faktisk i en generasjon med et enormt press og ikke minst fokus på utseende. Jeg blir så trist når jeg hører om jenter som genuint sliter i livet sitt og hverdagen sin fordi de føler på dette presset. Sosiale medier er en så stor del av det, og en av hovedgrunnene bak at denne generasjonen er så ille. Vi leser, ser videoer og bilder. Blir påvirket. Det er normalt og menneskelig det å påvirkes. Og det er utrolig viktig å klare å velge også hvor stor grad vi lar oss påvirke når det kommer til visse temaer. Men det er ikke alltid lett , spesielt når du er ung og uerfaren. 

    Alt snakk og fokus om plastisk kirurgi gjør meg snart gal. Det er så viktig å være kritisk til det, for det er blitt en stor trend rett og slett. Starter i det "små" med restylane gjerne. Jeg ser konkurranser på facebook, tilbud for russ til å ta det og det vises på tv som en daglig rutine for bloggere - stikke innom en klinikk og sprøyte litt. Når noen tar opp dette temaet mot plastisk kirurgi - og kaller en spade for en spade... Så blir det fort oppstandelse, enkelte føler seg krenket og at det er mobbing blant de som fronter det, spesielt da bloggere. 

    Da tenker jeg: legg fra deg egoet ditt i to sekunder, og slutt å gå i forsvarsposisjon. Det er så viktig at vi har stemmer der ute som forteller unge mennesker at dere er så mye mer enn utseende deres. Hvem du er er så utrolig mye viktigere enn hvordan du ser ut. Men det er det ikke alltid lett for unge å forstå. For når de ser de som er eldre - som de ser opp til - setter så uendelig mye tid, fokus og penger på det så vil man forstå det slik at det er en viktig verdi. En verdi som overgår det å jobbe med seg selv som menneske, jobbe med selvtilliten sin isteden for å fysisk endre på deg selv så du kan bli "perfekt". Strevet etter å bli perfekt er et evig strev. Det blir jo aldri bra nok. 

     

     

    Du ser jo selv store influencere som er operert seg såkalt perfekt, men likevel redigerer de på nesen, huden og leppene. Det går et helt feil inntrykk i hvordan det faktisk er. Det er så viktig at unge mennesker vet at det er OK og normalt å ha porer. Det er normalt å ha en kvise. Det er normalt og både tynne og fyldige lepper. Det er normalt at vi er ulike. Jeg har fått spørsmål før om hvorfor jeg bryr meg så mye om det, om jeg ikke lar meg selv påvirke av det. For det gjør jeg ikke. MEN, jeg husker den gangen jeg var i den alderen hvor jeg ble påvirket. Før jeg lærte meg gode og viktige verdier. Og vet du hva? Jeg er så takknemlig for at sosiale medier ikke var en så stor del av min hverdag, og at det enda ikke var vanlig å ha iphone og ha tilgang på alt. Vi ser at pene mennesker blir hyllet, selv de som kan takke operasjonene for utseende sitt. Som egentlig ikke gjør noe annet positivt for verden - de bare ser bra ut, og derfor blir de hyllet. Er det rart man føler et sånt press? 

    Det er også så lett for bloggere å komme med forsvarskommentarer når de blir møtt med kritikk for alt de fronter om plastisk kirurgi, som "de kan jo tenke til seg logikk selv". Vel, ja man kan jo det. Men logikk er ikke nødvendigvis logikk i en alder av 12 år. Heller ikke 15 år. Logikk er jo også forskjell fra person til person. En ellers usikker person vil jo kunne se sine muligheter og gjøre det samme som forbildene sine. Igjen, ja folk skal kunne gjøre som dem vil. Det er jo ikke imot loven å operere seg, eller redigere seg feilfri for den saks skyld...

    Gjør hva du vil - men forstå også konsekvensen og kritikken av det uten å ta det personlig. For da skal man forsvare seg selv personlig, og setter fokus på personlig sak som igjen rettferdiggjøres hvorfor man trengte å endre utseende sitt. Det skal ikke handle om personen men saken. De store bloggerne må akseptere at det er ikke positivt for unge jenter, de må ta konsekvensen av å dele det og ta ansvar. Sånn er det uansett her i livet du velger å dele og fronte på nett eller i virkelighet. Og det hjelper ikke at de innrømmer at de hadde store problemer med selvbilde og opererte deretter - men fant ut at det ikke hjalp å operere seg. For å så fortsette med det, og forsvare det igjen, som skaper forvirring og dobbeltmoral. Det er et viktig tema og man må legge egoet sitt til side, og tenke at det er viktigere å fokusere på hvem du er, og hvordan du har det isteden for å ta det som en personlig sak. For uansett hvordan du snur og vender på det så er det ikke bra eller sunt å ha et så enormt fokus på fysisk utseende i denne store verden hvor vi skal leve i årevis, utvikle oss og ha det bra. Og det gjelder jo ikke bare plastisk kirurgi - men det er et stort tema fordi det er med på å gjøre det sykelig - også ser man at det blir mer og mer normalisert. 

    Fysisk utseende er noe mange er sykelig opptatt av slik at det blir til sykdom. Det psykiske lar seg selvfølgelig påvirke. Som jeg har sagt før: når jeg ser hvordan dette har utviklet seg så gruer jeg meg veldig til å se hvordan generasjonen blir for kommende barn, og da spesielt mine egne. Det blir enda hardere jobb med å sørge for at barnet ditt skal være trygg og selvsikker i seg selv. Så mye elendighet, sykdommer, press og mobbing som omhandler nettopp utseende. Når det kommer til valg og moraler, så tenker jeg ofte: ville jeg unnet min fremtidelige datter dette? Hadde hun sett opp til meg da? Hvis svaret er nei, så gjør jeg det ikke. Ingenting er heller mer attraktivt enn et godt menneske med selvtillit som gir noe til de rundt seg. De snilleste og godeste menneskene jeg kjenner er også de vakreste jeg kjenner. 

     

  • Publisert: 29.04.2018, 19:17
  • Kategori: Tanker og meninger
  • 2 kommentarer
  • Mac cosmetics

  • Publisert: 18.04.2018, 18:34
  • Kategori: Makeup
  • Nå har jeg lyst til å skrive litt om mac! Et kosmetikkmerke jeg har vært så heldig å få lære om masse i dag! Jeg har selvsagt noe erfaring med bruk av produkter fra mac, men har ikke hatt så mye kunnskap om merket. Jeg har vært superfornøyd med alle produkter jeg har fra merket, og det er for det meste leppeprodukter - men mitt holy grail produkt er uten tvil fix+ sprayen. Det er en stor favoritt som er et must i vesken. Mitt inntrykk av mac er at det er kult, edgy og passer for absolutt alle. De sier tross alt:

    All Ages, All Races, All Genders.

     


    Mac har så utrolig gode priser i forhold til hvor gode produkter det er. Mac tester ikke på dyr, og har aldri gjort det. Eneste unntaket er Kina, men de tester alt på dyr, som er etter deres lov. 

     

    Jeg skal igjen nevne fix+ sprayen. Denne er et must for meg da den gir huden en så utrolig deilig fukt både før og etter du har lagt makeup. Den er også god å påføre etter rens og før dagkremen. Ha den i kjøleskapet for å få en deilig og avkjølende effekt. Den roer også ned huden, og inneholder blant annet grønn te og agurk. Finnes nå i lavendel og kokosduft også. Dette er den beste makeupsprayen jeg har brukt, og til kun 175,-. Bare det er til å juble av ;-)

    Leppeproduktene til mac er veldig gode - de har så mange ulike farger, og mange matte. Man finner garantert en favoritt bland alle de! Mine personlige favoritter er cherish, brave og whirl. Liplinere har de mange fine av. Primerne deres er til å døøø for! Jeg er rett og slett stupforelsket i dette merket, og gleder meg så masse til å teste ut mer! 

     

     

     

  • Publisert: 18.04.2018, 18:34
  • Kategori: Makeup
  • 2 kommentarer
  • Ta det seriøst!

  • Publisert: 17.04.2018, 14:15
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Jeg har både vært vitne til, og opplevd selv det behovet for å stenge seg inne - og stenge verden ute. Et punkt i livet som bare er slitsomt, sårt og hvor hver minste ting blir utmattende. Det sies at vi aller fleste opplever og ha slike dårlige perioder, men at også det ofte ikke bare er en periode, men heller noe som er utviklet seg til en mye mer alvorlig psykisk lidelse. 

    Det er fullt forståelig at en ønsker å distansere seg fra... alt egentlig når ting blir for tøft. Det blir ofte det eneste man ønsker å gjøre. Psykiske lidelser er ikke noe som det blir mindre og mindre av, heller tvert imot. Det er kjempesynd. Jeg tenker at det er veldig viktig å ha som et åpent tema på skoler, men også at det ikke blir tabubelagt og at man kan føle seg tryggere på å snakke med en venn, kjæreste eller familiemedlem. Men aller helst åpne seg for muligheten til å snakke og få hjelp av en fagperson. 

    Jeg syns absolutt det er positivt at vi prater mer om det og setter fokus på det, men på riktig måte. Det jeg derimot er veldig uenig i, er hvordan psykiske lidelser blir dratt inn i sammenhenger hvor det blir mindre seriøst. En psykisk lidelse skal bli tatt seriøst, men samtidig så er ofte viktig å ufarliggjøre mye av det slik at man ikke faller så hardt inn i det. Spesielt rundt det med angst, der er det viktig å kunne ufarliggjøre - for kroppen forteller jo at det er noe farlig som skjer når det ikke er det. Det er viktig å forstå hva kroppen gjør, for å så ufarliggjøre det. Det betyr ikke at man ikke skal ta det eller deg selv seriøst. 

     

    Jeg leste noe på en blogg, en svært populær blogg, som jeg syns ga et feil budskap. Personen skrev om hverdagen, la til hverdagslige bilder og avsluttet innlegget med å fortelle hva kveldens planer egentlig var - men at hun måtte avlyse fordi hun hadde angst. Greit nok det, men det var hele settingen og måten det ble formulert på som jeg syns var feil.

    Det hørtes ut som hun skrev om dagens middag. Jeg forstår at man ønsker å snakke om det på en hverdagslig basis, men det blir mindre seriøst når du bare drar det opp som om det var ingenting. Samtidig at man snakker om det å bli hjemme - som om det er det rette valget. Har du angst for noe, så er det beste du gjør å trosse det. Om det er lett? Nei, selvfølgelig ikke. Men slik den setningen var formulert så var liksom sånn "ja og btw har angst, så jeg bare blir hjemme jeg". Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare slik at det blir mer forståelig, men håper noen skjønner poenget her.

    Vel - min oppfordring: ikke bli hjemme. Skal du snakke om et seriøst tema som det så må du ta det mer seriøst, og skrive om det på en løsningsorientert måte, og ikke slenge det inn så useriøst. Angst er noe mange sliter med, og den setningen forteller andre at slik er det: du blir bare rett og slett hjemme når du har angst. Det å isolere seg er noe av det dummeste du kan gjøre da - det er den letteste løsningen, ja. Men absolutt ikke løsningen som er riktig og gjør deg bedre. Det er alvorlig og fryktelig vanskelig, og det er ikke "ingenting". Vi må faktisk velge ordene riktig, formulere setningen riktig når man snakker om et slikt tema. Ja, det er fint at det kan snakkes om åpent, men det er også viktig at vi ikke aksepterer og legger oss under for sykdommen. Ikke misforstå, det er viktig å akseptere sykdom for å komme seg videre, men man skal ikke akseptere alt det negative som kommer med og drar deg ned. Er det en løsning, så finn den! Det skal snakkes om, det skal ufarliggjøres og det skal løses. Ingen vil slite. Ingen trenger å bli oppfordret til å gjøre det som gjør det enda verre. Jeg blir veldig engasjert i det her fordi populære bloggere kommer ut med så mye personlig, og det blir på en måte inn å snakke om slike temaer og en selv. Det er ikke alltid det kommer frem som en intensjon for å hjelpe andre, men heller for oppmerksomhetens del og at noen skal synes synd på deg. Det også tar vekk seriøsiteten. 

    Vi er menneskelige, vi gjør feil, vi gjør ofte det som man ikke burde. Det er ikke dermed sagt at du ikke kan snakke om det, men om det var viktig å få frem det at hun ble hjemme på grunn av angsten, så burde også poengtere at det er ikke bra og det burde man egentlig ikke gjøre. Men dette er ikke sikkert at den personen er fullt klar over selv, til tross for at man skulle vel forventet at det er noe hun burde vite. Siden hun har poengtert over lang tid at hun sliter med det. Men det vet ikke jeg, hva slags kunnskap hun har med det, og hva hun ikke har. Men det er ikke et riktig budskap kan jeg trygt si. Hennes tanke bak var kanskje å bidra til at det ikke er tabubelagt, men måten her syns jeg absolutt blir slengt ut på en useriøs måte som gjør at man setter spørsmålstegn til om det er sant om hun sliter. Vi fleste som har slitt og sliter med det vet at det er ikke bare noe å slenge ut som om det ikke var noe. 

     

    Processed with VSCO with m3 preset Processed with VSCO with b5 preset

     

    Vi trenger ikke at folk snakker om hvor jævlig de har det i sammengeng med at de har ingen planer om å bli bedre (nå mener jeg ikke konkret den situasjonen jeg nå tok som eksempel, nå setter jeg det litt på spissen rent generelt). Hva slags holdning vi har til det er utrolig avgjørende på om du blir bedre eller ikke. Du blir ikke motivert av å lese om noen som har det dårlig, legger seg totalt i offerrollen og løsningen eksisterer ikke. Det er kun deprimerende og du graver både deg selv og andre ned. 

    Vi trenger: her er jeg, jeg har slitt/eller sliter. Du er ikke alene, og vi skal klare å komme gjennom dette. Så vi kan ha det bra, så vi kan være gode forbilder for de som kommer etter oss. Så de rundt meg som er glad i meg skal ha det godt med at de ser at jeg har det bra. Så mine fremtidlige barn skal ha det trygt, så de kan ha det bra. Vi skal ikke legge oss under for alt det negative som skjer. Det er ikke kult å ha en psykisk lidelse. Det er ikke positivt. Men du skal søren meg ikke skamme deg, for selv om det ikke er bra så er det normalt. Det er ikke rart at det skjer, men det er fryktelig trist. Vi kan påvirke hverandre positivt eller negativt. En løsningsorientert og positiv holdning er nummer 1! 

     

  • Publisert: 17.04.2018, 14:15
  • Kategori: Tanker og meninger
  • 0 kommentarer
  • New in + hudpleietips

  • Publisert: 16.04.2018, 14:10
  • Kategori: Helse og velvære
  • EMMA S.
    _________________________________________

    Jeg bestemte meg for å teste ut litt produkter fra Emma S. Jeg har tidligere kun prøvd fuktighetssprayen - og den elsket jeg. Jeg føler jeg har falt litt for dette merket og liker veldig godt konsept, design og ingredienser. Dette står det om Emma S på kicks.no sine sider: 

    "Emma S. er et svensk hudpleiemerke som tilbyr produkter av høy kvalitet. Det ble lansert i 2010 av den tidligere toppmodellen Emma Wiklund, som etter mange år i modelljobben vet hva som kreves av effektiv hudpleie. Hudpleieprodukter trenger ikke å være verken kostbare eller kompliserte for å gi synlige resultater. Emma Wiklund har en helhetlig tilnærming til hudpleie og påpeker at man også trenger et godt kosthold hvis man vil ha en vakker, velpleid hud. Emma S. tilbyr et bredt sortiment av produkter - uten parabener og mineraloljer - med alt du trenger for å få gode hudpleierutiner hver dag."

     


    Det er så absolutt gode priser og utrolig fint design på produktene. Ikke minst gode produkter selvsagt. Som hudterapeut er jeg også opptatt av å få frem at det er ikke bare hudpleien du bruker som bestemmer hvordan huden din er. Jeg mener så absolutt at kosthold og trening spiller en stor rolle. Man kan for eksempel ikke forvente å ha en flawless hud hvis man spiser mye sukker, drikker lite vann og ikke er aktiv. Det jeg liker veldig godt er hva som er skrevet på disse produktene på baksiden. Det står blant annet:


     "other things that will keep you fresh; clean air, great food and a good workout". 

    Huden vår har som hovedoppgave å beskytte indre organer. Det er viktig å ta vare på huden - den har vi jo hele livet. Den huden på kroppen som er mest utsatt er ansiktet. Derfor er det generelt mer fokus på ansikstprodukter. Vi har jo på oss klær som på en måte beskytter huden mer på kroppen, samtidig som at den huden er tykkere. Derfor har vi ulike produkter til ansikt og til kropp. Vi må også huske på at det ofte er genetisk hvordan hudtype vi har, og at ikke alle type produkter passer til alle hudtyper. Det er derfor det fins så mye fint og forskjellig å velge i! Noen er heldig og har arvet en flott hud fra sin mor, og bruker nesten ingen hudpleie - men det er uansett viktig! Min mor er nå 39 år gammel (ung og flott mamma) og har en veldig flott hud, som igjen er fra mormor. Om de nå er flinke med hudpleien så bevarer de den fine huden sin enda lenger. 

     

     

     

    Mine beste hudpleietips: 

    - Rens morgen og kveld. Gjennom natten jobber huden som mest. Den detoksifiserer seg selv - altså kvitter seg med stoffer som ikke skal være i huden. Denne kommer da ut på hudoverflaten, og ofte kan man se litt blank ut på morgenen pga. dette. Derfor renser du om morgenen. Om kvelden renser du fordi du kanskje har hatt på makeup gjennom dagen. Om du ikke bruker sminke så vil det likevel lande ting på huden som er viktig å rense bort. Det er forurensning, svette og talg. Og alltid avslutt med en god fuktighetsgivende krem som også beskytter huden. De som ikke har renset huden mye før vil kunne se at porer minsker, huden blir mer glødgivende og fin. Ikke bruk såpe og vann, og ikke rens bare en sjelden gang. Man dusjer jo generelt hver dag eller annenhver dag, hvorfor vil du utelukke å rense ansiktet da som er enda mer utsatt og blir mer skittent? 

    - SPF er superviktig! Hovedgrunnen til at huden får rynker og skader er strålene fra solen. Disse strålene er skadelige året rundt, men selvfølgelig er det visse perioder hvor spf er viktigere som nå på vår og sommer. En annen grunn til rynker er fuktmangel, og desto eldre vi blir jo tregere går cellefornyelsen vår også. Men strålene fra solen er definitivt hovedgrunnen. Jeg bruker en solspray nå fra biotherm, som gir faktor 50 i beskyttelse. Den kan sprayes både når du ikke har makeup og når du har det. Lett og raskt!

    - Skrubb huden 1-2 ganger i uken. Huden trenger ekstra rensning i blant, for de nye hudcellene som produserer ender til slutt på topp som døde hudceller. Dette er viktig å rense bort. Da er det også veldig fint å bruke en maske etter at huden er godt skrubbet - da får du mye bedre funksjon av masken. Dette skal ikke overdrives, for det er absolutt ingen poeng å skrubbe for mye for da vil du skrubbe vekk de nye cellene også. En skrubb setter igang blodsirkulasjonen, som igjen påskynder cellefornyelsen som er positivt! 

    - Drikk mye vann og ta b-vitaminer (dette er også veldig bra for hår og negler)

    - Bruk mer naturlige produkter (gjerne milde type produkter), det sunneste vi putter i oss av mat er det som er naturlig og ikke masse kunstige tilsetningsstoffer, og det samme gjelder jo da det man påfører på kroppen.

     

  • Publisert: 16.04.2018, 14:10
  • Kategori: Helse og velvære
  • 2 kommentarer